Mari Maurstads familie kommer fra Nordfjord, og hun ønsker derfor å la seg fotografere i en Nordfjordbunad. Hun har ikke egen halsnål og sølje som hører til denne bunaden, og lurer på om ikke dette blir litt skummelt. Har hørt at noen bunaddamer er så strenge ... for det må vel være riktig på bildet? Jo da, sier vi, hadde du hatt riktig sølje så hadde vi selvsagt brukt den. Så det er ikke for å være kule at vi har avbildet Mari med feil sølje, men for å vise innstillingen: Man tager hva man haver. Dessuten skal vi ikke fotografere til en bunadbrosjyre, men til et intervju med en pasjonert bunadelsker. Så i mangel av riktig sølje henter vi en ganske nøytral sølje med lauv fra en annen bunad. Beroliget av dette trekker Mari i bunaden hun engang kjøpte i Nordfjord.
– Er du flink til å bruke hodeplagg, Mari?
– Til Nordfjordbunaden har jeg ikke noe hodeplagg, var faktisk ikke klar over at det fantes.
Det er kanskje ikke så rart, for det er ikke så mye brukt, men det finnes flere muligheter. Hvitt skaut med hullfall og frynser, og broderi med initialer og årstall. Jentene kan ha lue i rosemønstret silke og konene i svart silkebrokade (Opplysninger hentet fra «Norges bunader og samiske folkedrakter», Cappelen, 1993).
Dette bringer oss over til Setesdalsbunaden. Den har Mari brukt mye, og alltid med «plagg», eller tørkle i sort ull med påtrykt rosemønster.
Bunaden fikk hun kjøpt på Norsk Folkemuseum da hun var med i dansegruppa på museet. Der fikk hun også en grundig innføring i hvordan den skulle brukes, med alt tilbehør, og det har hun holdt seg til. Eneste aberet er at den 150 år gamle bunaden veier en del mer enn de nysydde. I følge Mari er den «tung som bly», og nettopp av denne grunnen hadde hun litt problemer med å få seg dansekavalerer. Hun ble så tung å løfte på under dansen!
– Jeg ser på setesdalsbunaden nærmest som en nasjonalhelligdom. Du skal ikke tulle med den. Ikke noe neglelakk eller annet fjas! Her er Mari ganske klar; hun har et spesielt forhold til denne bunaden.
Beltestakken er kjøpt hos Almankås i Bø, og delvis selvsydd. Beltet går under navnet Svalbjørg-beltet etter damen som har vevet det. Skjorta er Maris stolthet. Den har hun brodert selv. Prydelig og vakkert med korssting og holbeinsøm.
– Det fine med beltestakken er at du har så store valgmuligheter du kan få din helt personlige bunad som ingen har akkurat maken til. Det er vel også denne bunaden jeg bruker mest.
Den mystiske sølja er av ukjent opprinnelse. Det kan se ut som om «sølvsmeden» har hatt ambisjoner om å lage blomster med kruseringer og røde granater rundt hele kanten på sølja, men så har han gått lei etter to?