Noen av kvinnene hadde også fargerike løs-ermer som rakk fra håndleddet og opp til der bluseermet startet. Ned fra det sorte beltet hang det en brodert veske på baksiden. Alle kvinnene hadde sorte strømper. Håret var oppsatt og på baksiden hang et rødt slør ned fra håroppsatsen.
Noen av de mannlige gjestene var også kledd i folkedrakt og muligens var de dansere, ihvertfall var de veldige glade i å danse.
Vi ble fortalt at det mest karakteristiske med mannsdrakten er det lange hvite skjerfet som bindes rundt hodet. Det kalles «Shalli». Det bindes fast på en albansk hatt, kalt «plis». Den er eggformet og laget av hvit ull. Når skjerfet bindes på blir hatten helt skjult. Dette hodeplagget er spesielt for Rugova og Malësiaregionen. Skjerfet har vært en viktig del av drakten og det sies at hvis en mann døde i krig, skulle skjerfet benyttes til å dekke liket. Det sies at skjerfet var så langt at det kunne dekke fem personer. I høylandet ble skjerfet et symbol på fryktløshet, manndom og mot, og ble brukt for å vise fienden at de ikke var redde for å dø i kamp. Ellers består mannsdrakten av en hvit ullbukse med svarte striper på innsiden av lårene, på sidene og rundt livet. På albansk kalles den «tirqe».